stjerneregn

underfint, sensommer-rent, lysegrønnkledt. mildt.

oh, but if I had the stars from the darkest night

the diamonds from the deepest ocean

I’d forsake them all for that one, sweet kiss

all I'm wishin' to be ownin'

Lyskrigeres ønskekvister

En samtale bak en på bussen. To ramlesjeler med nasale stemmer som beveger seg fra vennskap (ubrukelige sådan) til forstillelser til hårstrikker og røyting. Til jazzen på Kongsberg. Det fortelles om han som hun ikke tør vise seg med omkring der. Han som har et rykte. Han som er langhåret. Lurvete. Om folk som tror de vet.

Mens det halvskakke operataket i Bjørvika flyter forbi i bedagelig, sakte sommerkveldsdis, tenker jeg at jeg aldri skal falle meg inn å ikke vise meg med noen; fordi noen kunne tro.

Så finnes det de der anledninger i livet hvor en tvungent må regne slikt inn i virkeligheten sin likevel. Anledninger hvor en innser umuligheten i å ignorere alle slike tanker. Tomrommet der ærlighet ikke nødvendigvis varer lengst og den egentlige og direkte virkeligheten gir flere sår enn gavn.

Tanken på det liker jeg  ærlig snakket (unnskyld, skrevet) dårlig nok til å håpe at jeg for all fremtid vil evne å krysse det antall slike anledninger som kommer i min vei; med min noe pikeaktige verdensanskuelse og integritet* i behold.

[Reality has always had too many heads]


* integritet, -en (uskaddhet, ukrenkelighet)

Middelhavsidylloter; "du var en sang i mangel av ord.."

Varme. Ikledd havbris. Vulkanlandskap. Svart sand. Gresshoppesang. Lave, idylliske sandstensbygg. Undervakre solnedganger. Smale veier med ATW'er og andre sydlandsk aggressive kjøretøyer. Små, lysegrå duer med lyseblå bryst kurrende ved en bassengkant. En god bok om Kaukasia. Nerdekunnskap. Underfundige, vakre venner som ikke gjør en selvbevisst. Fint og berettiget savn.

Så tenker jeg som så. At det er selve livet.

Samtidig undrer jeg hvor lenge altomsluttende harmoni er gitt å vare. Tenker at det kan ta slutt. At det finnes noe vondt i alt godt og motsatt. At det kommer kamper.

Men jeg er ikke redd. Ikke lengre.