"De menneskene som er forrykte nok til å tro at de kan forandre verden er de samme som klarer det."
Forrykt? Naiv? Idealist? Idiot? Forskjellen er vel igrunn marginal. Utsagnet er hentet fra reklamen "Think Different", som jeg i disse dupedittmogulsørgetider ikke har større behov for å utdype hvor hører hjemme. Jeg føyer meg imidlertid glatt til rekken av dem som løfter overbærende på strekene over øya når New York Times hevder han ikke sto tilbake for selveste Edison. "De var begge genier, men Jobs vil også bli husket for sin medmenneskelighet." Genier? Mest sannsynlig. Både han og Gates. Medmenneskelighet? Jobs?
Jeg kommer ikke til å huske Mr. Steve for sin medmenneskelighet, og dermed fikk jeg bare en slik fordømt lyst til å ytre meg til eplemenigheta. Om at mannen dere i det siste har opphøyet som selveste Kristus, på tross av et utall svarte pologensere, ikke scorer spesielt høyt på den der medmenneskelighetskontoen. Jeg kommer imidlertid aldri til å glemme hans kollega Bills' engasjement for de svakeste blant oss.
I en verden spekket med så drøye urettferdigheter at jeg kan sitte med tæsene på varmekabelgulvet mitt og lese om bistandsarbeidernes kamp mot klokka i Kobe, Etiopia. Om barnegraver som produseres på daglig basis fordi ti barn under fem stryker med hver dag bare i den ene flykningleiren. Mens bildene - selv for meg - må vike plass for spanske setningskonstruksjoner jeg trenger for å ta enda litt mer av den høyere utdanningen jeg liker så godt å drive på med. Slik at jeg kan få en enda mer spennende jobb og utvikle enda litt mer av meg selv.
I Annesdatterns verden har vi muligheter. Vi har valg. Og vi vant dem. Alle valgene. Valgmulighetene. Vi vant dem i den lottokonkurransen vi ikke visste vi var en del av før vi dumpet ut i sukkerverdenen vår med et digert vræl. Med disse mulighetene kommer jeg aldri til å gi meg på at det følger et ansvar, på samme vis som rettigheter er uløselig bundet til plikter, lys til mørke og natt til dag.
Med min nyvunnede lærerstatus og nylige neddumping på hitsiden av tredveårene, er jeg selvsagt også av den oppfatning at jeg har mer tyngde enn før. Derfor kan du godt gjøre sånn her - eller kanskje sånn? Det er egentlig ikke så viktig hva du gjør. Så lenge du gjør noe! Så lenge du ikke går rundt og tror at det ikke nytter. For det gjør. Det er klart det gjør.
Det er ytterst sannsynlig at du har alle forutsetninger for å forandre din verden.
