stiletthæler i januar og høstblåsete vær.
Ungdommer som er så vestligorientert,
at de ikke ser seg overdrive, fordi de ikke vet.
De fleste har nok aldri krysset landegrensene,
er det rart de blir litt opphengt i sin egen virkelighet?
Tiggeren med trekrykke på alltid samme sted,
konene i veipassasjen som alltid kikker ned.
Voksne med sovjetbriller; ufikst, dårlig kledt,
mange som er preget av å ikke ha det lett.
Det lærer en jo noe, det er langtfra bare stygt,
eksempelvis er gaterusleriet nokså trygt.
Dessuten er glimt i barneøyne alltid vakkert,
barn er alltid barn; samme hvilket språk de snakker.
Og hvem er egnet for å gi en fasitsvaret på,
hva vi bør definere vakker eller grå?
Likevel; det er nok lett å undre seg sånn litt,
når en rusler rundt og tar det inn og holder på med sitt:
Om vakkert og det motsatte oppveier hverandre,
Om det triste dominerer veiene en vandrer.
Nydelig selv!
SvarSlett