tirsdag 26. januar 2010

Abkhazia

Er en utbryterrepublikk, en tarm og et hjørne av mitt snodige Georgia. De vil gjerne være selvstendige. Det vil Sør-Ossetia óg. Dessuten vil Kosovo det samme. Hmf. Det visste dere kanskje alt. I Abkhazia er det noe omkring 200 000 innbyggere. I Sør-Ossetia ikke mer enn 70 000. Det er faktisk elleve stater i verden som teller færre folk enn det, de tre minste er Vatikanstaten, Tuvalu og Nauru (i den rekkefølgen). Vatikanstaten har faktisk mindre enn tusen(!) innbyggere. I Kosovo er de drøye to millioner. Da begynner det liksom å ligne no? Nesten halvveis til Norge. Det fårn si.

Men disse abkhazierne, man blir liksom ikke klok på dem. Fint nok; de har opplevd mye kjipt og georgiske myndigheter hakke hatt tradisjon for å være så overstrømmende tolerante (akkurat som de har vært tolerante tilbake). Men de er negative til at Kosovo skal få være seg sjæl? Russland anerkjente Abkhazia og Sør-Ossetias selvstendighet etter krigen i 2008. Fordi og fordi, men også fordi så mange av de vestlige landene mente Kosovo skulle få være selvstendige. Leve opposisjon. Joa. Jeg var selv der da jeg var seksten. På et noe annet grunnlag, kanskje..

I 1989 talte abkhazerne 18% av folketallet i Abkhazia. Ti år senere ble det stor oppslutning om selvstendighet. I samme folketellingen talte mingrelerne i Abkhazia nesten 50%. Det er få igjen av dem oppi der idag. De var vel ikke så fornøyd med forholdene de ble henvist til under og etter krigen i 1993-94. De ble behandlet ganske drøyt.

Forstå det den som kan. Jeg gjør det ikke. Ennå.

PS: Om alle innbyggere i verden hadde samme forbruket som Georgia; ville vi forresten trenge 0,4 jordkloder. Det er jo nesten en fin tanke?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar