søndag 7. mars 2010

Baku?

Hva kan en egentlig slutte av et drøyt døgn i oljebyen? Fremmed, men omtrent som forventet. Vakkert. Vandring langs breddene til det kaspiske havet. Vakkert som bare. På tross av oljetårnene som lurte i vannskorpen der ute.

Striglet. På et vis som ikke forekommer i Tbilisi. Ble plukket opp på Heydar Aliev flyplass av en ung, velstående asserier. Puttet full med fabelaktighetsgloser om Baku og Azerbaijan. Bortsett fra korrupsjonen, dog. På den annen side er det jo bare gaver; når alt kommer til alt? Fra et sjenerøst menneske til et annet? Dermed kan det sågar være fornærmende å anse det som bestikkelser, må vite. Hva da med summene som må skaffes til veie for å bestå eksamener, etc.?

Den ulmende følelsen av at overflaten skjulte mer enn én ting som ikke tålte dagens lys. Det kan innvendes at dertil kort tid ikke kvalifiserer til meget av analyseringer. Jeg både bodde og trasket i et av de bedre strøkene: den nydelige, fullrestaurerte gamlebyen og området omkring.

Likevel; landet har omkring 1 million internt fordrevne. Av en befolkning på 9. På den annen side er den offisielle arbeidsledighetsstatistikken 3%. Mon tro hvordan man kommer opp med et slikt tall? Joda; av alle arbeidsføre i landet er det tre stakkede prosent som ikke er sysselsatt. Eller nosånt. Endog det må være løgn og statistikkfanterier. Men hvem vet hva som skjuler seg bak regimet i et land hvor presidenten er den forrige presidentens sønn, hvor folk kan bli fengslet for å opponere mot styresmaktene, hvor pengene åpenbart finnes – men er samlet hos en grotesk rik og voksende elite..  Rett og slett et land hvor homofile er noe som er brakt fra Europa og sigarettrøykende kvinner i gaten er helt naturlig å anse som prostituerte.

Hva med å gå alene på restaurant som kvinne? Nei. Det gjør man ikke. Med mindre man er utlending; og rar uansett.

Det er noe med balansen mellom de etiske kodene som finnes i samfunn en ferdes i og ens egen vilje til å vise at det finnes en annen verden. Det er noe med friheten til å velge ufrihet.
Becs på toppen av jomfrutårnet med det kaspiske havet i ryggen..

.. og Azerbaijansk snaddermat på Nefertiti restaurant.

2 kommentarer:

  1. Du er vakker der, frøken Annesdatter. På toppen av jomfrutårnet ... veeel :-). Savner deg her, kjære venn, men glad du ikke er her, men der...

    SvarSlett
  2. Takk! Så fint med livstegn fra den kanten, da :)

    Vet du.. en av mytene om tårnet er om en fyrste som forelsket seg i datteren sin, hun ba han bygge tårnet for å se hvor langt hans makt rakk, da det sto ferdig; kastet hun seg ut.

    En annen sier at det kalles slik fordi det aldri er blitt erobret. Meg like sånt, du vet.

    Ta vare, savner deg óg.

    SvarSlett