Kiwifuglen..

.. er ikke egentlig en fugl. Eller altså: den kan ikke fly. Sky og haleløs, nervøs for lyd og lys, tusler den rundt på stillehavsøya nattestid (den sover om dagen), stikker det lange nebbet sitt i jorda og den haleløse stumpen i været. Den har ekstremt velutviklet luktesans, og finner mat ved hjelp av den - uten å se eller høre.

En høygravid kiwifugl bærer et egg som relativt til dens egen kroppsvekt er det mest ekstreme av verdens fugler. Hvilket innebærer at mor ikke kan gjøre spesielt mye annet enn å vente på nedkomsten, mens far tar hånd om mathenting og andre hverdagslige sysler. Alle indre organer blir faktisk trykket så bra sammen at hun er tvunget til å faste de siste to-tre dagene. Ellers i graviditeten spiser hun tre ganger så meget som normalt.

Når egget klekker, er imidlertid kiwibarnet klarere for livsgaleien en de fleste andre fugler. I tre uker blir den fars ansvar mens mor tar en velfortjent pause. Så forlater den redet.

Den er New Zealands nasjonalfugl. Fredet, sjarmerende og utrydningstruet.