en slik en som bare kan nytes til fulle om resten av uka har passert i et tilstrekkelig hastig tempo. en slik en som starter med å prikkfrigjøre kåken for eventuelle uhumskheter fra kvelden før og bærer i seg minner om en fortreffelig lørdagskveld med det beste fra flere verdener. en slik en som har langsom frokost bestående av langsom mat rett før tolv, ikke mindre enn to ukespresseblader tilgjengelig; samt et rolfekryssord som pompel tilslutt får assistanse fra pilt til å komme gjennom. med svart penn. og kun tre overstrykninger.
kvarme (geir, ikke biskopen, det skulle tatt seg ut) har skaffet seg to små jenteskjønniser, hjulpet frem og ut i verden av en amerikansk surrogatmor. han beskriver forøvrig seg selv som religiøs, men mangler både gud og kristentro.
å være religiøs handler om å ha en religion, evt. å ha en hellig overbevisning.
om det overlates til en selv å definere om ens overbevisning er hellig eller ei, trenger det dermed ikke ha noe med en gud å gjøre. jeg er nemlig hellig overbevist om at min Moder Jord er sin egen gudinne, med sin helt særegne syklus og balanse som det foreløpig ikke er oss (i det lange løp) ubetydelige mennesker gitt å ha avdekket den fulle sannhet om. hun er det nærmeste jeg i min bevissthet kommer hellig.
jeg holder dermed muligheten åpen for at også jeg er religiøs.
andre glade bladmorgenlesere vil kjapt kunne ta meg i å være på etterskudd. jeg innrømmer derfor her og nå at bildet ikke er av aller nyeste dato. men akkurat like eventyrfrokost som idag.
hun der damen til siramyhre, forresten, cathrine, dere vet, hun som helst leser hele forfatterskap fremfor utvalgte bøker og har mange og velfunderte meninger om mangt. hun tenkte mye fornuftig om surrogatene i dagens dagbla'
Jeg kan være enig at det fins en stor dose egoisme i det å få barn, og det ligger en stor dose egoisme i å velge å ikke få barn. Jeg tror også at det ligger egoisme i det å adoptere(selvom man og gjør en god gjerning), men det å bruke surrogatmor og kjøpe seg et barn på den måten må jo være toppen av egoisme slik jeg ser det. For det handler bare om hvem som har mest penger. Hvem har råd til surrogatmor? Og hvem trenger penger og ofrer kroppen sin for at noen skal få bioligiske barn?
SvarSlettSå vi snakker egentlig bare ulike grader av egoisme? Enig. Vi er alle oss selv nærmest, og ansvarlig for vår egen lykke, om vi blir lykkelige på den ene eller andre måten.
SvarSlettHvor kommer i så tilfelle prøverørsbarn inn? De når muligens ikke opp til surrogatnivået, men det er ikke altfor langt unna? Og svært så akseptert i vårt samfunn, i motsetning til surrogater.
Alt er det jo litt egoisme i. For man må så se verdien i barna for å gi omsorg. Men det å få barn går jo ikke utover noen (bortsett fra barnet) i motsetning til en surrogat-ordning der noen må gjøre jobben med å bære frem et barn som ikke er sitt eget. Det er en arroganse overfor verdenssamfunnet fordi vi som nordmenn har penger til å betale for en sånn ordning. Men hvem betaler vi? De som er fattige og desperate nok til å ta imot penger for å låne bort kroppen sin. Noen helt annet er det hvis det er noen kjente som bærer frem noen andre sitt barn fordi de vil gjøre noe godt for noen, men de som betaler for at fattige folk i india skal bære frem sitt barn.... jeg blir skikkelig engasjert. For ikke å snakke om biodiesel. Ta fra verdens fattige befolkning maten for at vi skal kjøre miljøvennlig. Arrogansen vil ingen ende ta. God bless humanity! Og spesielt vårt lille arrogante land. Oppfører seg som en bortskjemte pappa-gutter som lever på forrige generasjons opparbeidete midler.
SvarSlettArroganse og bortskjemthet. Du har den fulle støtte fra Annesdatterens planet.
SvarSlettDet var nettopp det der med å gjøre menneskekroppen til handelsvare frk Sandnes skrev så klokt om. Hvordan det er noe grunnleggende i oss som strider mot det, og hvordan hun vet at hun antagelig må gi tapt for kynisk argumentasjon om vinn-vinn. Det er tilsvarende problematikk i organsalg fra fattige til rikere.
Herr Kvarme ordnet det forresten med et kvinnelig vennepar som var riktig så stolte av hva de hadde fått i stand. Hun hadde det tilogme på CVn sin.
Jeg heller likevel til å mene at verden hadde vært et usannsynlig mye bedre sted dersom alle surrogater og prøverør isteden hadde gitt husly til barn som allerede eksisterer; men mangler trygghet, omsorg og forutsigbarhet.