Tett inntil dagene.*

"Jeg undres om det egentlig er normalt å være så glad i barna sine som jeg," sa moren min her forleden. Først tenkte jeg bare på hvor traust og uforlokkende kjedelig det hadde vært om alle gikk rundt og var normale sånn hele tiden. Så tenkte jeg at jeg har hørt omtrentlig den tanken formidlet mange nok ganger til å undres over hvorfor et nesten irriterende stort antall mennesker er nettopp det. Vanlige. Normale.

Skaff dere et liv!

Finn dere selv, for f... Bli litt mindre grunne. Litt mindre vanlige. Litt mer bevisste; og samtidig litt mer tolerante. Litt mindre som folk flest. Vi skulle ha gjort opprør, skulle vi. Mot folk flest. Mot konservative partier som smykker seg med fremskrittstitler når politikken de står for er langt mer nærliggende å forbinde med neandertalere og tilbakegang.

Tøv tilside. Moderlige kjærlighetsbrønner av et slikt kaliber som hun min er: Sjelden Vare. Hun er langtfra spesielt vanlig. Og hun har få tendenser til å vende kappen etter vinden. Hvorfor skulle hun? Det er noe av det jeg elsker henne for.

*I anledningen snillstjålet fra Mustafa Khans bok som vent og vakkert omhandler hans mor og hennes livsløp. Anbefales!