mandag 1. november 2010

Nordboerintegrering lenge leve.

En ung afghaner henvendte seg til meg sånn ganske uten videre utenfor Papirbredden isted. Fortalte at han gikk forberedende kurs til videregående skole, skulle starte opp på Drammen videregående fra høsten som kommer. Hadde vært i landet i tre år, var 21, drev og flyttet hit fra Skien, men hadde ingen norske venner. Etter tre år.

Det hadde han imidlertid forsøkt å gjøre noe med, blant annet hadde han henvendt seg til et utall butikker; blomstersjapper, mix-kiosker, og sagt han kunne jobbe for dem uten å få betalt. At han bare trengte å komme i kontakt med noen utenfor det afghanske miljøet hvor han aldri fikk trent norsken sin. Men ingen trengte det han kunne tilby. På tross av at han snakket både russisk, engelsk, pashto (afghansk) og helt høvelig norsk.

Han kikket litt oppgitt, men samtidig intenst på meg og sa: "probblemet her i Norge, vet du.. er at de ikke stoler på deg. Men jeg er til å stole på, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få nordmenn til å skjønne det!"

Og hvordan skal vi finne ut av det om han blir avvist overalt? Fabelaktige sukkertoppstrødde integreringspolitikken, kan jeg plukke deg - istykker?

3 kommentarer:

  1. ei jeg kjenner fikk fikk seg først jobb, da hu bytta ut Hussain med Hansen. såre enkelt, men fy så unødevendig. eller idielt sett skulle det vært unødvendig, men i praksis så er det faktisk helt nødvendig.

    SvarSlett
  2. Yep. Kolbis tar ikke feil.

    Dilemma pragmatisme/identitet, hvilket virkelig kan være vanskelig som noe.

    Løsningsforslag mottas. Med takk.

    SvarSlett
  3. Som Kolbjørn sier, det hjelper å fornorske seg på papiret. Det er helt latterlig. Jeg elsker det når avisene tar seg tid til å skrive om innvandrere som søker hundrevis av jobber han/hun er overkvalifisert for men likevel får avslag på, gang på gang.

    Selvfølgelig får disse seg jobb rett etter at de har vært i avisa; men det de kanskje BURDE ha gjort var å si "Nei! Smiskeriet deres kan dere tørke dere med en viss plass, jeg søker helt til jeg får muligheten til å bevise at jeg er mer enn god nok av en arbeidsgiver som er drevet av fordomsfrihet og ikke tilbyr meg jobb fordi det kanskje vil se bra ut for firmaet hans - nå som det ble blåst opp i media"

    Desverre må man vel pengene komme før stolthet i dette landet.

    Vanskelig å komme med løsningsforslag, hunnibønbøn. Alle statseide selskaper skal ha praksisplasser til innvandrere? Eller belønne de arbeidsstedene som tar inn folk uten formell utdanning og/eller erfaring? Eller finnes det noen ordninger fra før av? Dette kan du mye bedre enn meg.

    SvarSlett