At vi har så meget som to skianlegg tilgjengelig, at kulturlivet har blomstret over lengre tid, at vi har det diggeste biblioteket evver, at elveparken er blitt ren gluggefryd og at hele sentrumsområdet har fått sin sjæinings; er igrunn blitt terpet opp ofte nok. Det er en helt annen ting jeg har lyst til å påpeke:
Takksomheten som hugger spesielt kraftig når jeg tusler over bybroa en blåkald høstdag, mens et hav av regnbuefarger spiller i fontena midt i elva og ei nydelig, svartøyd sigøynerjente med buskete bryn, vide skjørter og bare føtter kommer ruslende i motsatt retning.
Jeg digger miksen av folka her; og det den bringer med seg. Det er vanskelig å ta seg fra den ene siden av byen til den andre uten å se en håndfull eller fler med hijab, mørkere enn bleikfishud, turban, afrohår, flagrende fargegevanter eller manneskjørtbukser. Aktivitetstilbud som cricket, magedans og varierte trommekurs brer om seg. Fargerike arrangementer som Drammen Sacred Music Festival, Mangfoldsfestivalen og Gjestebudet har sett dagens lys. Alskens restauranter med ukjent og spennende mat er blitt å finne. Stadig nye butikker med varer vi ikke er vant til popper opp. Samlingsarrangementer med te og kaffe fra alle verdenshjørner eller utstillinger med tingtang fra de samme hjørnene finnes plutselig i fleng. Og kvaliteten er oftest god.
Mer enn 20% av byens innbyggere har flerkulturell bakgrunn. Bare i mitt eget kontaktnett i regionen finnes folk fra Afghanistan, Bosnia, Eritrea, India, Irak, Kongo, Kosovo, Mexico, Somalia og Tsjetsjenia. Flere av dem har gitt meg uvurderlige perspektiver på hva det vil si å være menneske. Latt meg forstå meget jeg ellers aldri ville forstått.
Det kan ikke kalles annet enn privilegert. Heldig.
Forsøker ikke si at jeg er blind for alle utfordringene det også bringer med seg. Likevel.
Forsøker ikke si at jeg er blind for alle utfordringene det også bringer med seg. Likevel.
Viva, mi ciudad colorante!
(Leve, min fargede by!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar