(Sånn helt for ordens skyld; bloggskribenten er ikke selv istand til å spinne opp linjer av slik kvalitet. På den annen side handler skriveriet om å være tro mot seg selv; hvilket er omtrent så nært frøkna kommer en bibel. Derfor publiserte hun likevel).
Hvem møter meg der i mitt speil? Hvem er du?
Deg selv som du var.
Hva vil du meg nu?
Jeg anklager deg.
For hva?
For svik.
Mot alt som gjorde din ungdom rik.
Det var ikke meget..
Langt mer enn du tror.
Jeg eide jo intet!
Du eide en jord.
Du eide en morgen og berget det blå.
To lyttende ører, to øyne som så.
Du lyver! Min ungdom var feighet og flukt.
Min ungdom var dager som aldri ble brukt.
En dag av forventning er levende tid.
Først nå tar jeg del i den levende strid
i manndommens kamp..
For ditt daglige brød.
Først nu har jeg livet!
Først nu er du død.
Du drepte din lengsel. Du tapte din vei.
Hva vet du om dette?
Din ungdom var meg.
Og jeg er den drøm du har dypest forrådt.
Du husker meg ikke.
Jeg husker deg godt:
Uvirkelig var du, en narr og fantast.
Din verden var blå illusjoner – som brast.
Din drøm var en feber, din lengsel en vind.
I dag kan jeg se deg.
I dag er du blind.
Gå vekk! Gi meg fred! Har en yngling forstand
på det som er mål for den modne mann?
Ditt mål er et måltid! Jeg kjenner deg bror:
Du vant deg en plass ved det dekkede bord.
Forsyn deg og spis, du vil få hva du tar,
men aldri få fred for deg selv som du var.
Deg selv som du var.
Hva vil du meg nu?
Jeg anklager deg.
For hva?
For svik.
Mot alt som gjorde din ungdom rik.
Det var ikke meget..
Langt mer enn du tror.
Jeg eide jo intet!
Du eide en jord.
Du eide en morgen og berget det blå.
To lyttende ører, to øyne som så.
Du lyver! Min ungdom var feighet og flukt.
Min ungdom var dager som aldri ble brukt.
En dag av forventning er levende tid.
Først nå tar jeg del i den levende strid
i manndommens kamp..
For ditt daglige brød.
Først nu har jeg livet!
Først nu er du død.
Du drepte din lengsel. Du tapte din vei.
Hva vet du om dette?
Din ungdom var meg.
Og jeg er den drøm du har dypest forrådt.
Du husker meg ikke.
Jeg husker deg godt:
Uvirkelig var du, en narr og fantast.
Din verden var blå illusjoner – som brast.
Din drøm var en feber, din lengsel en vind.
I dag kan jeg se deg.
I dag er du blind.
Gå vekk! Gi meg fred! Har en yngling forstand
på det som er mål for den modne mann?
Ditt mål er et måltid! Jeg kjenner deg bror:
Du vant deg en plass ved det dekkede bord.
Forsyn deg og spis, du vil få hva du tar,
men aldri få fred for deg selv som du var.
-så kan dere jo gjette hvem?
André Bjerke. :)
SvarSlettKom hit via Google mens jeg prøvde å finne teksten til akkurat dette diktet. Men tror det mangler en bit? Får se om jeg finner boka i morgen. Eller klarer hukommelsen utfordringen?
Du lyver! Min ungdom var feighet og flukt.
Min ungdom var dager som aldri ble brukt.
En dag av forventning er levende tid.
Først nå tar jeg del i den levende strid
i den daglige kamp!
For ditt daglige brød.
Først nå har jeg livet!
Først nå er du død.
Gå vekk! Gi meg fred! Har en ungdom forstand
på det som er mål for den (voksne?) mann?
Ditt mål er et måltid.
Jeg kjenner deg bror.
Du vant deg en plass ved det dekkede bord.
Forsyn deg og spis, du vil få hva du tar
Men aldri få fred for deg selv som du var.
Skurrer litt, trenger boka, ja. Men takk for at du postet dette!
Mjau: Tusen takk!
SvarSlettDu har allermest rett. Tror imidlertid det går så her: Gå vekk, gi meg fred! Har en yngling (?) forstand; på det som er mål for den modne (?) mann?
Setter pris på tilbakemelding i etterkant av boktitten;)
Du har helt rett. Endte opp med å lese hele første bok av Bjerkes samlede dikt i går kveld. Vi mangler ennå en stor bit:
SvarSlettHvem møter meg der i mitt speil? Hvem er du?
Deg selv som du var.
Hva vil du meg nu?
Jeg anklager deg.
For hva?
For svik.
Mot alt som gjorde din ungdom rik.
Det var ikke meget ...
Langt mer enn du tror.
Jeg eide jo intet!
Du eide en jord.
Du eide en morgen og berget det blå.
To lyttende ører, to øyne som så.
Du lyver! Min ungdom var feighet og flukt.
Min ungdom var dager som aldri ble brukt.
En dag av forventning er levende tid.
Først nå tar jeg del i den levende strid
i manndommens kamp ...
For ditt daglige brød.
Først nu har jeg livet!
Først nu er du død.
Du drepte din lengsel. Du tapte din vei.
Hva vet du om dette?
Din ungdom var meg.
Og jeg er den drøm du har dypest forrådt.
Du husker meg ikke.
Jeg husker deg godt:
Uvirkelig var du, en narr og fantast.
Din verden var blå illusjoner – som brast.
Din drøm var en feber, din lengsel en vind.
I dag kan jeg se deg.
I dag er du blind.
Gå vekk! Gi meg fred! Har en yngling forstand
på det som er mål for den modne mann?
Ditt mål er et måltid! Jeg kjenner deg bror:
Du vant deg en plass ved det dekkede bord.
Forsyn deg og spis,! Du vil få hva du tar,
Men aldri få fred for deg selv som du var.
Herlig, Mjau! Jeg skal pugge det til jeg blir grønn og lilla, og aldri mer glemme en kvart verselinje.
SvarSlettHar imidlertid rettet opp diktet i selve innlegget, men lar kommentarene ligge;)
Ha en riktig fortreffelig søndagskveld.