En taletrengt bergenser på titimersflyturen fikk meg etterhvert til å angre på at jeg hadde avslørt min nordiske identitet.
Airport of Houston: Bråkete. Superhyggelige, utadvendte, overvektige amerikanere tiltaler fremmede som "dear" i butikkene og bekrefter alle klisjeene. Drøy overrepresentasjon av svarte og og latinoser blant grensevakter og annet flyplasspersonell. Han som skjønte at jeg var spanskstudine, svitsjet umiddelbart til det andre språket, sa jeg hadde veldig pene øyne og lot meg slippe gjennom lett som en plett selv om jeg ikke hadde utskrift av eller referansenr til ESTA-skjemaet med meg. Klisjeer? Lenge leve dem.
Keitet og klumset over å bli uventet tiltalt på spansk på et sted jeg hadde forventet halvveis militærdiktatoriske bajastilstander - vi snakker tross alt hjemtraktene til George jr. - stotret jeg meg gjennom resten av samtalen og tenkte at jeg kanskje ikke orket å få flere fordommer bekreftet. Ikke akkurat i dag. Før det slo meg at de hadde bekreftet fordommene mine åkke som.
Managua nå. Snarlig avreise til Estelí. Maur og kloakkdyr på rommet og bare kaldt vann i dusjen. Men hva gjør vel det når frokosten er ris og bønner, temperaturen t-skjorte og sandaler og jeg er HER endelig?
Airport of Houston: Bråkete. Superhyggelige, utadvendte, overvektige amerikanere tiltaler fremmede som "dear" i butikkene og bekrefter alle klisjeene. Drøy overrepresentasjon av svarte og og latinoser blant grensevakter og annet flyplasspersonell. Han som skjønte at jeg var spanskstudine, svitsjet umiddelbart til det andre språket, sa jeg hadde veldig pene øyne og lot meg slippe gjennom lett som en plett selv om jeg ikke hadde utskrift av eller referansenr til ESTA-skjemaet med meg. Klisjeer? Lenge leve dem.
Keitet og klumset over å bli uventet tiltalt på spansk på et sted jeg hadde forventet halvveis militærdiktatoriske bajastilstander - vi snakker tross alt hjemtraktene til George jr. - stotret jeg meg gjennom resten av samtalen og tenkte at jeg kanskje ikke orket å få flere fordommer bekreftet. Ikke akkurat i dag. Før det slo meg at de hadde bekreftet fordommene mine åkke som.
Managua nå. Snarlig avreise til Estelí. Maur og kloakkdyr på rommet og bare kaldt vann i dusjen. Men hva gjør vel det når frokosten er ris og bønner, temperaturen t-skjorte og sandaler og jeg er HER endelig?
Salve a ti, Nicaragua.
Forgården til rommet på hotellet i Managua.
Nærmeste nabo ved dagens cowboyfrokost.
Og selvsagt har de vår alles kjære herr Larsson i Uniten óg. I selveste Texas, tilogmed.
Joda. LITT stolt av skandinavgenene mine hender det nok at jeg også blir.. ;)
:D
SvarSlettKanon! Sitter her med Maja og søs på Waiheke. All the best!
SvarSlett