Du skal ikke ljuge bort niccanatta.

Jeg skal ikke kimse bort hvordan det er. For jeg har ikke gått inn på noe utvekslingsopphold for spurver eller kyllingsjeler. Det er nemlig slik at:

• Jeg studerer omkring 150%, jobber hardt, leser mye.
• Jeg befinner meg (likevel) i et land hvor jeg foreløpig ikke behersker språket bedre enn at kommunikasjon krever en nokså god porsjon tålmodighet og velvilje av motparten. 
• Majoriteten av niccaene har ekstremt dårlig forståelse og innsikt i sitt eget språkslurv.
• Det har passert enkelte dramaer jeg har måttet trå med forsiktighet for å ikke delta i, og ingen relasjoner bygger seg av seg selv. 
• Det er ikke vindu på rommet mitt. Det var intet bord, kun TV og seng.

Så jeg fant det påkrevd å gjøre noen grep. 

Først fikk jeg inn en pult. Så dro Luci og jeg på shopping. Fire puter og et knallrosa putetrekk i silke. Tre til, et grønt, et oransje og et hippieblomstrete. Tre fargerike gardiner. Alt secondhand, enorme mengder med slikt her nede. Endel ommøblering senere og nesten 500(!) córdobas fattigere - det er en drøy hundrings, det - hadde den snedige røde, blå, grønne og gule uroen i rommet med de gule veggene fått selskap. Det hører med til historien at jentene flirte fælt under secondhandlagerjakten etter colores felices (glade farger), uten å ta for mye hensyn til form og størrelser.

Beklageligvis kvalitet telefon.. men tusen-og-en-natt-stemningen jeg har skapt i hula er upåklagelig. Er relativt sett grisefornøyd med egne interiørkunstnerier. Eller hva? (Advarsel. Det ER faktisk veldig koselig blitt. Men det aner meg at lys og bildekvalitet ikke yter det rettferdighet, så legg gjerne litt godvilje til).

Det kule, slerkete speilet fikk ny plass, nå reflekterer også de delene av meg som er lengre ned, så jeg slipper å hoppe på sengekanten for å se meg selv i nesten helfigur.

Fet arbeidsplass? Innbiller meg at uroen i hjørnet bringer lykke.

Inngangen til badet, tidligere dekorert med en mørkeblå gardin. Den skjulte muligens tv-kabelen bedre, men pytt sann. (Den mørkeblå har herved erstattet de knallrøde kunstfibrene med gult og svart mønster som tidligere dekorerte de kremfargede badeveggene).

 Ser kanhende bedre ut på avstand den badedøra, ja.. Men legg merke til kulampa på TV'n. Fikk den igår da taklyset røyk. Synes igrunn den er litt kul. Har sagt jeg vil den skal bli.

Og det kuleste. Senga mi. Den rosa silkeputa bruker jeg til å sove på, og den er superdiggmyk. Ikke som den litt klumpete, harde jeg hadde før.

Så idag.. etter noen litt kjipe timer på skolen med mye enstavelsessvar fra niccaene, to klasser som forsvant opp i røyk (tror ennå ikke det har passert en hel dag på skolen uten endringer i timeplan, klasserom eller timer som skulle ha vært) og en tredje med presentasjoner fra slurvemedelever det var vanskelig å skjønne hva sa.. gikk jeg hjem til hula. Skrek det ut litt. Så gikk jeg på besøk. Til noen jeg ble presentert for her om dagen. Sju kvartaler unna, bare, men nok til at man må ta taxi hjem etter mørkets frembrudd. De er fra litt lengre nord. Og snakker litt klarere. 

På gatehjørnet der huset ligger, er lufta fylt med den behagelige lukta av bål, grill og matlaging. Søstrene driver et lite utsalg der på hjørnet, et av ytterrommene i det mangfoldige teglsteinshuset. De behersker kunststykket å lage niccamat uten oljetonn, og er dessuten opplyste nok til å kjenne til palmeoljens skrekk og gru. De nydeligste enchiladas med kylling og kålsalat, friterte, crispy, bananskiver, bañulos (yucca og mais, tror jeg det var) fritert som små baller med honning på til dessert. Små kids som fløy rundt hele tiden, den søteste moren og faren. Storfamilie. Genuin gjestfrihet, medmenneskelighet og hjertevarme. Og masse bra språktrening.

Jeg blir glad av sånt. Takknemlig for at slike finnes. Også her.