onsdag 30. mars 2011

Long Black Coat; it is.

Annonsebiler. Det forkom meg underligere før enn nå, men likevel. Her kjører de til stadighet rundt, med digre, svarte kasser på takene. Det litt fønki'e med det.. er at de annoserer alt fra fiestar til salgsreklame til kirkemesser til.. dødsfall. Med endeløse oppramsinger av familiemedlemmer, adresseinformasjon og når døden inntraff. Avbrutt av dundrende musikkinnslag. Systemet fungerer som de fleste andre steder, penga rår. Betaler man, distribueres det. Sikkert greit nok, for niccaene skal ikke beskyldes for å være ihuga avislesere. De lever på den annen side livene sine langt tettere enn vi har for vane i kalde nord. Jungeltelegraf.

Igår døde señoraen over gata og til høyre. Hun hadde hatt kreft i lang tid. Sist i strupen. Mannen hennes er visst en holden fyr som plukket henne fra et fattig strøk, purung og vakker. Hun har aldri jobbet, men hadde mengder av kontakter. Så de satte opp telt som stengte av hele gata, det rant inn strømmer av svart- og hvitkledte folk og det ble holdt en dyktig avskjed som stadig ljomet over hustakene i mørket da jeg gikk til sengs nærmere midnatt.

Idag døde señoraen på hjørnet, over gata og til venstre. Hjerteinfarkt var det visst. Hun var alene, som så mange mødre her. Hun hadde til hell voksne barn, men var ennå ikke fylt seksti. Så nå rusler det svart- og hvitkledte folk andre vei. Her er unektelig litt underlig stemning.. Og nattemørket gjør det vanskelig å forevige plaststolene i gata og folkene som vandrer. Hun her fikk intet telt. Noe sier meg at hun tilhørte en litt annen sosial klasse der hun pleide å stå bak disken i den pittelille dagligvarebutikken.

Vi har snakket om hvordan folk i nord ikke er så glade i å tenke på døden som den mest naturlige del av livet etter å bli født. Hvordan så meget er mulig å fikse at det iblant kan forveksles med fortrengning av en ytterst tilstedeværende selvfølgelighet. Men om man ikke selv er redd for å dø -
så er man kanskje redd for å miste. 

Her lever man så i midten av hverandres liv; at sånt er en betydelig inngripen i hverdagen. Jeg lurer mest på hvem av dem og når og om noen av de to kommer til å slynges ut fra taket av en bil. 

Somebody seen him hanging around
At the old dance hall on the outskirts of town
He looked into her eyes when she stopped him to ask
If he wanted to dance, he had a face like a mask
Somebody said from the Bible he’d quote
There was dust on the man
In the long black coat

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar