“A political constructed conflict, painted in ethnicity,” kalte Gela det. Før han la ut om hvordan russerne hadde interesser i et svakt og splittet Georgia, hvordan Kaukasus var deres eneste enkle tilgang på Svartehavet og skipsveiene, hvordan abkhazerne var oppfostret med russisk propaganda fra barnsben av.
Mingrelere, som befolker hele Gali-regionen (men pleide å bo både i Sokhumi og andre steder i Abkhazia) ser ikke ut til å klandre abkhazere nevneverdig for deres noe innbitte nasjonalisme. ”De er et lite folk, de har vært i krig lenge – og er dessuten innprentet av russerne.” Kanskje møter jeg bare greie, tolerante mennesker. Hvem vet hvilke svar jeg hadde fått om jeg hadde utfordret de aller fattigste, noen av de 90% arbeidsledige eller noen av de mange deprimerte der.
Russerne og deres styresmakter er altså noe som ikke står spesielt høyt i kurs. Gela hevdet endog at det fantes mingrelske barn i Russland som ble nektet å gå på skolen. At det skjedde ting som soldatoppmøte, hvor mingrelske barn ble plukket ut og bedt om å forlate området.
Han mener Georgias fremtidige situasjon er tvingende avhengig av at korrekt informasjon når omverdenen, og da sikter han nok ikke mot russerregimet i nord. Mingrelerne ser igrunn ut til å identifisere seg mye med abkhazere. De hevder de er mer lik dem i tradisjon og kultur enn med resten av Georgia.* På den annen side har konflikter og etniske rensninger mot dem fra abkhaz-/russisk side forårsaket en bortimot homogen gruppe mingrelere samlet i Gali-regionen, renset dem bort fra Sokhumi** og dermed er resten av Abkhazia nærmest ”rent” befolket av abkhazere, armeniere og russere.
Abkhazia som utbryterrepublikk har forresten en annen tidssone og en annen myntenhet enn resten av landet de liksom skulle være en del av. Men de spiser akkurat like mye khatchpori og shashlik og kinhkhali som sine georgiske naboer.
En skulle bygge broer; ikke murer.
* Eller Georgia proper, som det gjerne kalles. På mange måter er det jo Georgia alt sammen. Bare ikke i Russlands, Nicaragua, Venezuela og Naurus øyne.
**Abkhazias ”hovedstad”
Barnov street - som kun er ironisk for dem som kjenner til at en staselig gate i Tbilisi bærer samme navn.
Den går faktisk over denne elva. Men broa kun er gangbro, så bilen er henvist til å pløye elvevannet. Nokså vakkert, sant?
Sovjetbiler..
... og internasjonale biler...
... som forøvrig ikke er noen uvanlighet i Tbilisi, heller. Prosentadelen i Gali er vel bare noe større.
Her bærer imidlertid alle et slikt merke som dette.
Mange av husene er tomme; som det her. Gelas barndomsvenn vokste opp der.
Og mange ikke lengre hus.
Likevel glimter det tidvis gjennom gammel storhet som appellerer til vemodigheten i en.
Her kunne vært så vakkert. Isteden lyser de tomme øynene i husene mot en fra alle kanter.
