Galishi!*

Jeg krysset nettopp grensen til Abkhazia. Nå er jeg Gali-beboer de neste 11 dagene. Dessuten har jeg akkrediteringskort med navnet mitt på russisk som varer til enden av 2010. Hullete veier og spøkelsesaktige hus. Regnete og sølete og grått. Observert hest og kjerre gjentatte ganger på veien opp.

Det er visst bare ett sted å gå ut her. Og Nusrat sier en del av sikkerhetsopplæringen er å bli informert om at enkelte abkhazere er menneskeetere, at de inntegnede spørsmålene på kontorkartet betyr at man bare muligens kommer levende tilbake derfra; og at de få kryssene som er tegnet rundt Gali betyr at det ikke engang er tvil. Der stryker man med.

Et strålende sted å gjøre opptak til neste skrekkfilm, jeg finner det staselig at jeg endelig er her!

*Egennavn bøyes med å legge til eller endre til shi på slutten for å illustrere at man er i noe. På den annen side har jeg fått streng beskjed om å ikke slenge om meg med georgiske gloser. Det blir dårlig mottatt. Dermed er det jo flott at russiskvokabularet mitt begrenser seg til ja, nei, takk, ok og øl. Man kommer heldigvis et stykke på vei med gode smil.