Språkfjellene?

På skolene fyres det i vedovner i klasserommene og barna spiller ball med ytterklærne på i gymsaler av betong uten vinduer. Mintes med et lite glimt av skamfullhet hvor stor sak vi laget av det vi mente var dårlig ventilasjonsanlegg på skolen jeg gikk på som barn. Eller hvor mye hat vi næret for det vi likte å kalle spynorsk.

Her i Gali foregår historie og geografi på russisk/abkhasisk – foruten språkklassene i de respektive fagene. Resten går i georgisk, men hjemme snakker de fleste mingrelsk. Det betyr omgang med fire helt ulike språk på daglig basis. Og litt mer enn to alfabeter.* Ved universitetsalder er det ingen sjeldenhet at de ikke behersker noen av språkene godt nok til å bestå nødvendige tester. I felten i dag gikk snakkingen i tre ledd: Levan intervjuet på mingrelsk og formidlet på russisk, Ana tok det videre fra russisk til engelsk. De aller fattigste har nemlig begrenset skolegang.

*På den annen side er mingrelsk kun et muntlig språk, og abkhazisk blir skrevet på en modifisert utgave av det kyrilliske alfabetet. Dessuten blir det nok benyttet mer som undervisningsspråk i ordet enn i praksis. Skolen er nemlig pålagt å lære barna begge de offisielle språkene i halvveislandet de bor i. Her i Gali er det ikke engang halvveis. Det later til at den virkelige verden bare er.. satt på vent.